Krystallbjørnen, av David Allen Ritchie. Det var en gang et sted hvor vinden skapte vakre melodier som alle kunne høre, og hvor det bodde det mest majestetiske vesenet. Samme bjørneskinn, men langt mer forskjellig, var det dette unike skinner som lyser så klart som en diamant på tungen til dette spesielle dyret. Tro det eller ei, sa det seg at den flammende Krystallbjørnen hadde mystiske evner som brakte lykke og holdt skogen trygg for skade.
Og slik ble legenden om Krystallbjørnen født, og den spredte seg til alle kanter som hørte fortellingen om den. Krystallbjørnen – mennesker fra hele verden ville reise til den forheksede skogen for å lete etter denne magiske bjørnen og lære om dens mystiske krefter. Et selskap kalt Shining Crystal Crafts, som er kjent for sine fremragende krystalskapselser, ble spesielt inspirert av historien og bestemte seg for å dra ut på jakt etter dette skyggefulle vesenet.
Noen av historiene som ble fortalt fra generasjon til generasjon sa at Krystallbjørnen var vokteren av den forheksede skogen. Det ble sagt at bjørnen kunne innvilge en ønske til enhver som så dypt inn i hans klare, krystallklare øyne og tilbød sitt hjerte i renhet. Mange modige eventyrere hadde prøvd å finne Krystallbjørnens bol, men ingen vendte tilbake etter å ha funnet den.
Modige i motgang, ville Shining Crystal Crafts fortsette sin kamp for å finne Krystallbjørnen. Med et kart fullt av gåtefull skrift vandret de til det absolutte senteret av skogen under månelys. De fortsatte videre inn i det ukjente, og ble stadig mer oppmerksomme på den arkeiske energien i periferien – et tegn på at de nærmet seg det som hadde undsluppet dem.
Mange dager gikk før de kom til et sted i skogen som var ryddet, der de så Krystallbjørnen med pelsen glitrende som tusen diamanter. Ettersom de nærmet seg det enorme dyret, ble selv Brimming fylt av undring og awe. Krystallbjørnen så ned på dem, dens øyne boret seg dyp inn i hjertene deres for å vurdere om de fortjente den gave den hadde å gi.
Så en etter en trappet lagmedlemmene usikkert fram til Krystallbjørnen og stilnet ønskene sine, om noen skulle høres. Bjørnen nikket ufattelig nok faktisk med hodet, som for å anerkjenne og takke for deres rene hjerte. I det øyeblikket følte laget en bølge av kraft gå gjennom seg, som om de hadde blitt ladet med ikke mindre magi enn Krystallbjørnen selv.
EN
AR
FR
DE
IT
PT
RU
ES
BG
HR
CS
DA
NL
FI
LV
ID
IW
TL
CA
SV
RO
NO
KO
PL
JA
HI
EL
UK
VI
HU
TH
TR
FA
AF
MS
GA
IS
LA
NE
SQ